Det er litt sårt å ikke bli bedt bort. Jeg må bare innrømme det. Eller å ikke få spørsmålet: Hva skal dere på nyttårsaften da?
Dette er ei ytring. Ytringa gir uttrykk for skribenten si haldning. Send oss gjerne ytringar på ytring@oyblikk.no
Vi klarer oss, vi er to voksne og to barn, det er ikke det… Vi har pinnekjøtt og annet godt å spise. Og vi voksne lager en hyggelig kveld for oss selv og ungene. Men det hadde bare vært hyggelig å bli sett og husket på. En melding med et spørsmål hadde vært nok.
Vi ser ikke på oss selv som tapere, tvert imot: Vi har gode og trygge jobber, har fått mange bekjentskaper etter vi flytta til kommunen for noen år siden, og vi har unger som er engasjert i aktivitet på fritiden. Det er mange herlige folk i Giske, som vi har møtt via jobb og på andre arenaer. Men når storfamiliene eller venneflokkene på øyene samler seg, er vi alene. Vi har ikke familie her. Kanskje lokalbefolkningen kunne blitt en del av vår familie?
Vi håper at 2024 kan bli et år hvor inkludering står høyt. At man i praksis tør å be inn nye folk i et allerede etablert fellesskap. Jeg tror det er flere innflyttere som oss, som lengter etter å bli inkludert.
Selvsagt kan vi også be folk til oss på nyttårsaften. Men vi vet at de aller fleste allerede har planer, enten med storfamilien sin eller med de etablerte vennene. Da er det lett for at vi eller andre innflyttere blir glemt.
Vi er en helt vanlig familie og vet fra andre vennskap vi har rundt omkring i Norge at vi har vært ønsket som del av et fellesskap. Følelsen av å være ønsket, vil vi gjerne også oppleve i Giske.
Det er et nytt år. Ta vare på hverandre. Og prioriter oss som er nytilkomne, slik at vi kan komme inn i de eksisterende familie- eller venne-fellesskapene som finnes på øyene. Send gjerne en melding: «Hvordan går det med dere for tiden?» Eller: «Har dere lyst til å komme innom på en kaffekopp?» Det skal ikke så mye til.
Hilsen familiefar og innflytter i Giske
(ØyBlikk kjenner identiteten til innsendaren)